Bukhara

Fann et flott hotell ganske sentralt i byen her. I dinna byen lika vi oss GODT! Koselig hotell, gate, folk. Og en fantastisk arkitektur. ( Her skulle du ha vor Mamma)
Dette er faktisk forste byen med turisme, som vi har vor i paa alvorlig lenge. 1 overnatting, og her he vi brukt dagen no fram til klokka 3. Og no skal vi videre til Samarqand, gleda oss virkelig.

Tor Martin
Bjornar
Dag

Grensa til Uzbekistan

Fra forste grensestasjon ut av Turkmenistan, til siste kontrollpunkt i Uzbekistan, brukte vi beskjedne 5 tima. vi va DRITLEI, men det kosta oss berre 20 $.

Bjornar hadde griseflaks paa den Uzbekistanske grensa. Der maalte dei kroppstemperaturen paa alle som skulle inn i landet. Bjornar med sin feber paa 38,5 grader fikk beskjed om aa reise heim til Norge. "No uzbekistan, No uzbekistan, go home to Norway"

Dag og Tor Martin var komt lenger inn i kontrollen aa va bekymra. ka skjer no?? Maa Bjornar reise tilbake til Turkmenistan for aa ta fly?

Bjornar ba legen om aa faa gaa aa vaske seg. Det fikk han lov til. I bilen hadde vi en termos med kaldt vatn, som Bjornar kjolte ned haude og ansiktet med. han torka seg og gikk direkte bort til legen, fikk ei ny temperatur maaling som viste 36,5 grader, og kom igjennom. FLAKS!

Grensa til Turkmenistan

Vi traff paa 2 engelske lag som vi no kjorer ilag med. Dei traff vi paa rett for grensa. Kjekke og hyggelege kara.

Vi ankom grensekontoret paa den Iranske sida, 1 time for stengetid. Det resulterte i en del stress kan du sei. Bjornar som er "eigar" av bilen, maatte springe fram og tilbake for aa ordne alle papira i tide. dei sto heile tia aa peika paa klokka, dei ville sikkert heim. Vi kom saa over til den Turkmenske grense stasjonen, der det var mange andre Mongol Rally lag. b.a. 2 lag i fra sveits, der en person fikk beskjed om at invitasjonen var i orden, men visumet hadde han ikkje. Det resulterte i umiddelbar utkastelse tilbake til Iran, uten diskusjon. En ganske lei situasjon, daa det kunne ha skjedd med ken som helst av oss. Dei ropte opp "Tor Martin Aure" aa oss fekk litt smaapanikk aa tenkte, SHIT. Er alt i orden med oss, tenkte vi. Heldigvis var alt i orden, vi betalte totalt 312 $ totalt for aa komme inn i landet. Dyrt..

Alt i alt brukte vi kanskje 2 timar totalt over grense kontrollane.

Saa kjore vi mot Asqabat, hovedstaden i Turkmenistan. jamt over 40 grader heile tida.

Ved ankomst til byen, faar vi sjokk. Vi hadde kjort noken mil i berre orken, og plutselig reiser de se en by uten like. Enorme overdaadige marmor dekte bygninger, gullstatuer. Og alt var reint aa fint. I motsetning til enkelte tidligere land. Dette er en merkelig by, det er politi paa kvart ett gatehjorne, vi gikk tur paa kvelden, og stoppet opp for aa prate. Politiet var paa plass med en gong aa bad oss om aa fortsette aa gaa videre. Det er forbudt aa stoppe opp aa staa aa prate seint paa kveld. Etter klokken 11 er det portforbud for utlendinger.

Vi saag relativt faa lokale folk ute i gatene, med tanke paa at dette er hovedstaden i Turkmenistan, nesten som en spokelsesby paa kveldstid.

Blei stoppa av politiet baade inn og ut av byen. vi fikk vaar forste fartsbot paa turen. 20 $ rett i lomma paa politi mannen. Dette er ogsaa Tor Martin si forste fartsbot.. 72 km/t i 60 sone, sa han. Men vi saag INGEN skilt.

Vegstandarden ut av byen er saa forferdelig at du hadde ikkje trudd det. snittfart paa 40 km/t ca. Holene var saa store at du ville ha enten kjort rett av vegen, eller knust forstillinga paa bilen dersom du ikkje svinga unna.

Vi kjorte til vi va 3 mil for Turkmenabat. Der sov vi i bilen, menst dei to andre laga slo opp telt. Bjornar hadde no vor sjuk i 1 dag, med ganske hog feber. Dagen etter kjorte vi rett mot grensa til Uzbekistan.

Iran - Bojnurd

Vi har fått vite at det har vør ei ulykke i Mongol Rally. Et sted i tidligere jugoslavia. en drept og to hardt skadd. får kanskje meir info seinare.

Vi kom til Bojnurd tidlig på dagen å fann oss et hotell med en gong, for so på restaurant.
Seinare på kvelden når vi skulle til å legge oss, traff vi på en Iraner og en Tyrker på forretningsreise. Vi snakka om laust å fast i ca 4 tima, å drakk 4 kanne med te, for her er det jo som sagt ikkje lov å nyte ei kald pils. Fikk et litt dristig spørsmål av Iraneren etter ei stund. Han sa følgande: "Vi får vite overalt, på skole, i aviser og tv at damene deres i Europa, spesielt i skandinavia. Får lov til å være utro og såkalt drive hor, uten at dere bryr dere, er dette sant?" Vi måtte då selfølgelig forklare han at dette ikkje var tilfelle, ingen av partane finn se i slikt. Det går grenser på hva som er lov, også i Norge. Sa vi til ham. Då blei han overraska.
Vi har funne ut at i Iran er det endel propaganda, spesielt i media. Mykje om Amerika og ett visst sionist regime, men også Norge.

Har et bildekk som lekker luft, skal prøve å kanskje få fiksa de idag. vi må fylle luft kvar dag.

Vi reiser no mot grensa til Turkmenistan, har hørt at der er DRITVARMT, opptil 50 grader i skyggen. Men det gjenstår å sjå.

Vi har hørt at i Turkmenistan er det forbud mot internett, so her får vi prøve å sende SMS til Terese, så får ho skrive oppdateringer.

Mvh
Bjørnar
Dag
Tor M.