Hei folkens. Naa er vi i Iran, folk her er veldig nysjerrige paa oss, her er ekstremt lite utenlandske turister, spesielt fra skandinavia. folk kjoerer opp paa siden av oss og oensker oss velkommen. Stopper oss paa gatene for aa oenske oss velkommen til Iran og en god tur videre. spanderer broed paa oss. Dei vil gjerne bort til oss for aa forbedre den lille engelsken dei kan.Vi er positivt overraska over kor hyggelige folk her er.
Paa grensa inn til Iran blei en tyrkisk toller sur paa bjoernar fordi han sneik i koea. MEN han fikk beskjed av en annen toller om aa gjer det. Totalt brukte vi ca 1 time paa aa komme oss inn i Iran, vi har hoert om andre som har brukt opptil 10 tima. Vi va ganske fornoegd med aa bruke 20 $ i bestikkelser.
Vi moette en "kjekk" Iraner fra imigrasjonsmyndighetene, som paa doed og liv skulle veksle penga med oss, fordi vi visstnok ikkje fikk bruke US Dollar i Iran.
Vi kjoerte i fra grensa, og etter ei stund begyndte vi aa lure paa om han hadde lurt oss. Men, rett etterpaa fann vi fort ut at vi hadde bruk for pengane, internasjonale bankkort faar du ikkje bruke, og US Dollar faar du ikkje bruke paa bensinstasjona. fikk oss en LITEN overraskelse daa alle skilt var paa FARSI. eks: تمام نشانه های که در تاریخ فارسی
ditta vart de mykje fliring av fordi vi forsto ingenting. glad vi ikkje hadde med oss GPS, vi e ikkje pyse eller homoa heller. HEHE
Vi sov i bilen, ved Maku i Nord Iran, sliten etter mykje kjoering.
Dagen etter kjoerte vi til Tabriz, her traff vi noken andre engelske lag som kjoerte konvoy. Dei va rett og slett LIVREDD for aa bli adskilt, naar de kom en bil imellom dei, satsa dei liv og lemma i hasardioese forbikjoeringar som ikkje ligna grisen. Vi leika oss litt med dei, men fann fort ut at ditta gidd vi ikkje. de va for slitsomt og endte med at den eine bilen vart raevkjoert. vi kjoerte fint og rolig aa laag aldri meir enn ca 100m bak dei.
Tabriz var en passelig stor by paa 6,5 million, men vi kjoerte videre til Rasht. Her fikk oss ikkje hotellrom pga en helsikes konferanse ta et slag. parkerte i ei sidegate for aa slappe av litt. Politiet kom fort og gale naar bjoernar sto aa pussa tennene mens Dag og Tor sov. Dei skulle selfoelgelig sjaa passa vaare. Bjoernar forklarte situasjonen og dei flira, men sa vi maatte kjoere videre. Forresten, gloemte aa nevne noke.
Vi he ete ALT mulig, som du blir fraraada aa ete. Vi he ete paa smaa kneipe med kakerlakka springande mellom beina vaare, ute paa gata, egg, salat, you name it, vi he kanskje proevd de..
Med overraskande bra resultat. INGEN diarre til no :)
Vi stoppa i Ramsar for aa ete frokost paa et hotell, Iransk frokost e en skuffelse. ingen melk, ingen sjikkli juice aa ikkje omelett. vi fikk lefse ta et slag og to speilegg ala Iran.
Fann fort ut at dette ikkje va plassen aa bo og kjoerte videre til Balbosar.
Kjempeflott by, skulle egentlig ha bodd her en dag til men selfoelgelig stressa vi videre til Gorgan. Der vi no sitt pa en knoetliten internett cafe med tidenes treigaste pca og typisk Iransk internett (TREIGT). vi har blitt fortalt at internett faktisk ikkje er lov her i landet for andre enn offentlige og statlige etater. facebook og lignande er forbudt.. No skal vi paa Bazaar og faa oss en bedre middag.
Turen i morga gaar vidare til Bojnurd med 1 overnatting for saa aa krysse grensa til Turkmenistan aa Ashqabat. Hadebra godtfolk :)
Her kan du følge Bjørnar, Dag og Tor Martin på sin elleville ferd gjennom skandinavia, europa og til slutt sentral asia. På sine livs opplevelsestur til Mongolia. Mongol Rally 2010
lørdag 7. august 2010
onsdag 4. august 2010
TRABZON-ERZURUM
Fikk telefon fra gutta idag med spørsmål om å oppdatere bloggen med siste nytt.
Ikkje alltid lett å finne internett tilgjengelighet for dei- så her kjem det fra stua heime på Stranda;
I Trabzon la gutta seg inn på hotell for å kvile seg etter mye kjøring. Mandags morgen var bilen strømløs pga ei vifte som hadde stått på over natta. Brødrene Aure sku kjøre litt rundt for å ladde batteriet, og stoppa også innom ett Fiat verksted i byen. Der fikk dei skifta bremsebånd,bremseklossa ( som hadde ramla av),bremsevæske og reimer. Gjestfrie som tyrkere er ble brødrene invitert opp i kantina til middag sammen med arbeiderne; og ingen takker NEI til gratis mat- og iallefall ikkje om du heter AURE til etternavn. Dag satt på hotellet og drakk vann, og la ut bilder fra tidligere blogginnlegg. Kostnaden på reperasjonen ble ikkje mer enn 1200 norske kroner- så mye billigere enn reprasjoner i heimlandet Norge ja :)
Starta fra Trabzon videre mot Erzurum. I 2500 meters høyde oppi fjella, traff gutta 4 andre lag fra England. Campa sammen med dei før byen i Erzurum. Søvn ble det dessverre ikkje mye av da 4 laushunder og en skokk med kråker laga slikt ett helvetes leven ( sitat Bjørnar ) :(
No er gutta på veien igjen- mange mil til målet er nådd enda!!!!!
I kveld eller imorga tidlig er dei framme ved den iranske grensen. Ifølge andre dei har kontakt med har det gått greit for bilene å komme inn i IRAN, sjøl om det har vært ventetid opp mot 10 TIMER. Visumet er gjeldende fra 5 august.
Ønsker dei masse lykke til med passeringa inn til Iran :)
Å finne en plass for å vaske klær- har vært vanskelig. Skulle nesten tro at folket her ikkje vasker klær- bare børster av støvet!!! Om dei ikkje finn ett vaskeri snart- kjøper deg seg nye klær ( og enkelte treng også nye klær så det er heilt OK )
Gutta melder at dei har det BRA og krangling eksisterer ikkje - og det er bra for dei og for oss.
Masse lykke til videre på ferden
Klem fra Terese ( fruen til Bjørnar♥)
Ikkje alltid lett å finne internett tilgjengelighet for dei- så her kjem det fra stua heime på Stranda;
I Trabzon la gutta seg inn på hotell for å kvile seg etter mye kjøring. Mandags morgen var bilen strømløs pga ei vifte som hadde stått på over natta. Brødrene Aure sku kjøre litt rundt for å ladde batteriet, og stoppa også innom ett Fiat verksted i byen. Der fikk dei skifta bremsebånd,bremseklossa ( som hadde ramla av),bremsevæske og reimer. Gjestfrie som tyrkere er ble brødrene invitert opp i kantina til middag sammen med arbeiderne; og ingen takker NEI til gratis mat- og iallefall ikkje om du heter AURE til etternavn. Dag satt på hotellet og drakk vann, og la ut bilder fra tidligere blogginnlegg. Kostnaden på reperasjonen ble ikkje mer enn 1200 norske kroner- så mye billigere enn reprasjoner i heimlandet Norge ja :)
Starta fra Trabzon videre mot Erzurum. I 2500 meters høyde oppi fjella, traff gutta 4 andre lag fra England. Campa sammen med dei før byen i Erzurum. Søvn ble det dessverre ikkje mye av da 4 laushunder og en skokk med kråker laga slikt ett helvetes leven ( sitat Bjørnar ) :(
No er gutta på veien igjen- mange mil til målet er nådd enda!!!!!
I kveld eller imorga tidlig er dei framme ved den iranske grensen. Ifølge andre dei har kontakt med har det gått greit for bilene å komme inn i IRAN, sjøl om det har vært ventetid opp mot 10 TIMER. Visumet er gjeldende fra 5 august.
Ønsker dei masse lykke til med passeringa inn til Iran :)
Å finne en plass for å vaske klær- har vært vanskelig. Skulle nesten tro at folket her ikkje vasker klær- bare børster av støvet!!! Om dei ikkje finn ett vaskeri snart- kjøper deg seg nye klær ( og enkelte treng også nye klær så det er heilt OK )
Gutta melder at dei har det BRA og krangling eksisterer ikkje - og det er bra for dei og for oss.
Masse lykke til videre på ferden
Klem fra Terese ( fruen til Bjørnar♥)
tirsdag 3. august 2010
Tyrkia - Trabzon
Trabzon.
Trabzon er ein litt større by. Her rota vi litt før vi fann et ok hotell, dei første hotella vi va å spurte om pris på, hadde verken air condition eller vass klosett, noko vi såg på som eit minimumskrav.
Vi enda opp på Sagiroglu hotel, som er so og sei midt i sentrum. Her traff vi en lokal fyr som snakka litt engelsk å va veldi ivrig på å vise oss rundt i byen, vi tenkte att det va greitnokk det. Vi reiste opp til "fjellet" i byen for å drikke tyrisk te og nyte utsikten over byen. Ikveld var det Trabzonspor fest med konsert rett nedi gata her. Vi sto foran scena i ei stor folkemengde og fikk med oss mykje god musikk og lokal stemning. Så gikk turen til Efes Pub, vi satte oss på terasse etasjen og bestilte noken liter øl. plutselig braka de laust ett inferno av fyrverkeri, nesten som nyttårsaftan heime. Alt for å hedre Trabzonspor. Tor Martin har eit smykke med fargane til Trabzonspor og scora mykje positiv oppmerksomheit med dette, takk til Dag som kjøpte det av en liten gateselger gutt..
Tilbake på hotellet, akkurat når vi skulle til å legge oss, kom der ett anna Mongol Rally lag inn i lobbyen. Det viste seg att dei hadde søtte på samme puben, men i etasjen under. Og no bodde dei på samme hotell som oss. Uheldigvis hadde dei ikkje tid til å treffast på morgonen fordi dei måtte rekke ei ferge.
No skal vi til Sumela Monastry. Eit kloster som ligg høgt oppe i ei fjellside. Kanskje til og med inn i ei grotte, etter dette sett vi kurs for Erzurum og grensa mot Iran..
Trabzon er ein litt større by. Her rota vi litt før vi fann et ok hotell, dei første hotella vi va å spurte om pris på, hadde verken air condition eller vass klosett, noko vi såg på som eit minimumskrav.
Vi enda opp på Sagiroglu hotel, som er so og sei midt i sentrum. Her traff vi en lokal fyr som snakka litt engelsk å va veldi ivrig på å vise oss rundt i byen, vi tenkte att det va greitnokk det. Vi reiste opp til "fjellet" i byen for å drikke tyrisk te og nyte utsikten over byen. Ikveld var det Trabzonspor fest med konsert rett nedi gata her. Vi sto foran scena i ei stor folkemengde og fikk med oss mykje god musikk og lokal stemning. Så gikk turen til Efes Pub, vi satte oss på terasse etasjen og bestilte noken liter øl. plutselig braka de laust ett inferno av fyrverkeri, nesten som nyttårsaftan heime. Alt for å hedre Trabzonspor. Tor Martin har eit smykke med fargane til Trabzonspor og scora mykje positiv oppmerksomheit med dette, takk til Dag som kjøpte det av en liten gateselger gutt..
Tilbake på hotellet, akkurat når vi skulle til å legge oss, kom der ett anna Mongol Rally lag inn i lobbyen. Det viste seg att dei hadde søtte på samme puben, men i etasjen under. Og no bodde dei på samme hotell som oss. Uheldigvis hadde dei ikkje tid til å treffast på morgonen fordi dei måtte rekke ei ferge.
No skal vi til Sumela Monastry. Eit kloster som ligg høgt oppe i ei fjellside. Kanskje til og med inn i ei grotte, etter dette sett vi kurs for Erzurum og grensa mot Iran..
søndag 1. august 2010
Hellas-Tyrkia
Vi fann en liten småby i Hellas, der åt vi souvlaki og Dag fikk en nydelig frappe.
Kom så til grensa til Tyrkia, der måtte vi kjøre gjennom ei vollgrav med en halv meter vatn, tungt bevæpna vakter og masse vaktbikkje.
Brukte en liten halvtime i grensekontrollen der vi måtte gå fra luke til luke gang på gang før vi endelig fikk visum og kunne kjøre videre.
Dro rett til Istanbul, en fin men ENORM by, med beskjedne 12,5million innbyggera. Vi hadde verken kart eller gps, men Dag visste kor vi skulle. Og så hadde vi en veldig god sjåfør - TOR MARTIN.. Bjørnar satt i baksete og va mektig imponert. Rett og slett håplaust å kjøre bil der uten å vite kor du skal. Vi kunne gjerne ha tenkt oss å ha vør fot-turista i denne byen.
No starta ei helvettes etappe på 75mil i fra Istanbul - Samsun. Vi rota oss inn i bomstasjona som vi ikkje kom forbi, fordi vi kort og greit ikkje hadde kjøpt kort til å komme oss gjennom. Men det va heldigvis ikkje berre vi som rota, det va ganske bra kaos på fleire av bom stasjonane.
Samsun. Vi stoppa på første og beste hotell, North Point Hotel. Her fikk vi parkert bilen trygt og godt. Rusla oss inn i byen for å kjøpe sandaler til Tor Martin og hårklippe-maskin til Bjørnar.
På kvelden gikk vi til en kjempekoslig restaurant, www.oskarrestaurant.com. Her fikk vi knapt nok sette oss ned før forrettane kom på ei vogn å vi måtte velge sjølv om vi ikkje visste ka som va ka. Når vi skulle bestille middag fikk vi ikkje velge sjøl ka vi ville bestille, vi peika på noke, men då kom han å sa "no no" å flytta på fingeren vår. Måltidet va KANONBRA, vi holdt på å sprekke når vi va ferdige.
Tilbake til hotellet for å køye. No har vi ete frokost og skal sette kursen mot Trabzon, der skal vi ha 2 overnattinger, so der skal vi mate innpå bilde og filma.
Kom så til grensa til Tyrkia, der måtte vi kjøre gjennom ei vollgrav med en halv meter vatn, tungt bevæpna vakter og masse vaktbikkje.
Brukte en liten halvtime i grensekontrollen der vi måtte gå fra luke til luke gang på gang før vi endelig fikk visum og kunne kjøre videre.
Dro rett til Istanbul, en fin men ENORM by, med beskjedne 12,5million innbyggera. Vi hadde verken kart eller gps, men Dag visste kor vi skulle. Og så hadde vi en veldig god sjåfør - TOR MARTIN.. Bjørnar satt i baksete og va mektig imponert. Rett og slett håplaust å kjøre bil der uten å vite kor du skal. Vi kunne gjerne ha tenkt oss å ha vør fot-turista i denne byen.
No starta ei helvettes etappe på 75mil i fra Istanbul - Samsun. Vi rota oss inn i bomstasjona som vi ikkje kom forbi, fordi vi kort og greit ikkje hadde kjøpt kort til å komme oss gjennom. Men det va heldigvis ikkje berre vi som rota, det va ganske bra kaos på fleire av bom stasjonane.
Samsun. Vi stoppa på første og beste hotell, North Point Hotel. Her fikk vi parkert bilen trygt og godt. Rusla oss inn i byen for å kjøpe sandaler til Tor Martin og hårklippe-maskin til Bjørnar.
På kvelden gikk vi til en kjempekoslig restaurant, www.oskarrestaurant.com. Her fikk vi knapt nok sette oss ned før forrettane kom på ei vogn å vi måtte velge sjølv om vi ikkje visste ka som va ka. Når vi skulle bestille middag fikk vi ikkje velge sjøl ka vi ville bestille, vi peika på noke, men då kom han å sa "no no" å flytta på fingeren vår. Måltidet va KANONBRA, vi holdt på å sprekke når vi va ferdige.
Tilbake til hotellet for å køye. No har vi ete frokost og skal sette kursen mot Trabzon, der skal vi ha 2 overnattinger, so der skal vi mate innpå bilde og filma.
Ungarn-Romania-Bulgaria
Hadde en rånerunde i Budapest, kjørte deretter rett ut av landet til Romania.
Vi kom over grensa til Romania, kjørte 8 mil i pøsande regn før oss kom til ett lite hotell. Der traff vi ett engelsk lag, vi var ganske redde for å parkere bilen vår i Romania sia dei har ett ganske dårlig rykte med tanke på innbrudd og stjeling. Men til vår store overraskelse gadd rumenerane so vidt å kjike på bilen. Alle vi møtte på sa til oss at ingen stjel i Romania, så tydeligvis må alt pakket ha komt til Norge å stjel der.
Vegstandarden i Romania er elendig, sjå på filmane, so kanskje du får det med deg.
Bulgaria
Vi kjørte egentlig fort gjennom Bulgaria, med tanke på att der var 40 og 50 sone, gjennom heile landet, vi la isammen skilta på begge sidene av vegen, då gikk det bra... Stoppet på et utsiktspunkt. Der var det bygd et stort futuristisk monument fra Sovjet tida. Her traff vi 3 hyggelige black-metal gutta. Dei hadde hørt masse rart om Norge og spørte b.a. om der va mørkt 6mnd av året, noke som dei syntest va heilt RÅTT. Dei var store tilhengera av Varg Vikernes. Deretter kjørte vi til Hellas for å kjøpe lunsj (Dag hadde aldri vør i Hellas).
Vi kom over grensa til Romania, kjørte 8 mil i pøsande regn før oss kom til ett lite hotell. Der traff vi ett engelsk lag, vi var ganske redde for å parkere bilen vår i Romania sia dei har ett ganske dårlig rykte med tanke på innbrudd og stjeling. Men til vår store overraskelse gadd rumenerane so vidt å kjike på bilen. Alle vi møtte på sa til oss at ingen stjel i Romania, så tydeligvis må alt pakket ha komt til Norge å stjel der.
Vegstandarden i Romania er elendig, sjå på filmane, so kanskje du får det med deg.
Oss va litt usikkre på kor oss var, men så fann oss skilt som viste riktig vei.
Plutseleg kom vi inn på en flette ny motorveg, der møtte vi kanskje 4 bila, og der va politi kontroll i begge enda. Men vi vart selfølgelig ikkje tatt fordi bilen vår går ikkje noke særlig meir enn 120km/t.
Vi kom til ett punkt der vi måtte velge mellom å kjøre Transfagarasan eller kjøre til Drakula's Slott. Ett valg vi IKKJE angra på, å kjøre Transfagarasan var en heilt rå opplevelse, sjå for deg trollstigen x 100 men i maaange mil. Etter dette kom vi ned til ei passelig stor demning, der hadde dei Bungee jump på 166m. Unødvendig å sei, men ingen av oss hadde noke særlig lyst..
Vi kom til ett punkt der vi måtte velge mellom å kjøre Transfagarasan eller kjøre til Drakula's Slott. Ett valg vi IKKJE angra på, å kjøre Transfagarasan var en heilt rå opplevelse, sjå for deg trollstigen x 100 men i maaange mil. Etter dette kom vi ned til ei passelig stor demning, der hadde dei Bungee jump på 166m. Unødvendig å sei, men ingen av oss hadde noke særlig lyst..
Bulgaria
Vi kjørte egentlig fort gjennom Bulgaria, med tanke på att der var 40 og 50 sone, gjennom heile landet, vi la isammen skilta på begge sidene av vegen, då gikk det bra... Stoppet på et utsiktspunkt. Der var det bygd et stort futuristisk monument fra Sovjet tida. Her traff vi 3 hyggelige black-metal gutta. Dei hadde hørt masse rart om Norge og spørte b.a. om der va mørkt 6mnd av året, noke som dei syntest va heilt RÅTT. Dei var store tilhengera av Varg Vikernes. Deretter kjørte vi til Hellas for å kjøpe lunsj (Dag hadde aldri vør i Hellas).
Abonner på:
Innlegg (Atom)