Grensa til Turkmenistan

Vi traff paa 2 engelske lag som vi no kjorer ilag med. Dei traff vi paa rett for grensa. Kjekke og hyggelege kara.

Vi ankom grensekontoret paa den Iranske sida, 1 time for stengetid. Det resulterte i en del stress kan du sei. Bjornar som er "eigar" av bilen, maatte springe fram og tilbake for aa ordne alle papira i tide. dei sto heile tia aa peika paa klokka, dei ville sikkert heim. Vi kom saa over til den Turkmenske grense stasjonen, der det var mange andre Mongol Rally lag. b.a. 2 lag i fra sveits, der en person fikk beskjed om at invitasjonen var i orden, men visumet hadde han ikkje. Det resulterte i umiddelbar utkastelse tilbake til Iran, uten diskusjon. En ganske lei situasjon, daa det kunne ha skjedd med ken som helst av oss. Dei ropte opp "Tor Martin Aure" aa oss fekk litt smaapanikk aa tenkte, SHIT. Er alt i orden med oss, tenkte vi. Heldigvis var alt i orden, vi betalte totalt 312 $ totalt for aa komme inn i landet. Dyrt..

Alt i alt brukte vi kanskje 2 timar totalt over grense kontrollane.

Saa kjore vi mot Asqabat, hovedstaden i Turkmenistan. jamt over 40 grader heile tida.

Ved ankomst til byen, faar vi sjokk. Vi hadde kjort noken mil i berre orken, og plutselig reiser de se en by uten like. Enorme overdaadige marmor dekte bygninger, gullstatuer. Og alt var reint aa fint. I motsetning til enkelte tidligere land. Dette er en merkelig by, det er politi paa kvart ett gatehjorne, vi gikk tur paa kvelden, og stoppet opp for aa prate. Politiet var paa plass med en gong aa bad oss om aa fortsette aa gaa videre. Det er forbudt aa stoppe opp aa staa aa prate seint paa kveld. Etter klokken 11 er det portforbud for utlendinger.

Vi saag relativt faa lokale folk ute i gatene, med tanke paa at dette er hovedstaden i Turkmenistan, nesten som en spokelsesby paa kveldstid.

Blei stoppa av politiet baade inn og ut av byen. vi fikk vaar forste fartsbot paa turen. 20 $ rett i lomma paa politi mannen. Dette er ogsaa Tor Martin si forste fartsbot.. 72 km/t i 60 sone, sa han. Men vi saag INGEN skilt.

Vegstandarden ut av byen er saa forferdelig at du hadde ikkje trudd det. snittfart paa 40 km/t ca. Holene var saa store at du ville ha enten kjort rett av vegen, eller knust forstillinga paa bilen dersom du ikkje svinga unna.

Vi kjorte til vi va 3 mil for Turkmenabat. Der sov vi i bilen, menst dei to andre laga slo opp telt. Bjornar hadde no vor sjuk i 1 dag, med ganske hog feber. Dagen etter kjorte vi rett mot grensa til Uzbekistan.