OSS E I MONGOLIA FOLKENS!!

oss kjem til den Mongolske grensestasjonen, nesten i ekstase for aa ha komt so langt, men det skulle fort bli en nedtur. Det va torsdag naar vi kom og folk hadde venta der i dagesvis. Vi frykta at vi matte vente til mandag med aa krysse grensa pga helgastengt..
Ditte her va ei grusom grense og krysse, ting gikk forferdelig seint og alle som jobba der va fullstendig udugelige, vi he alldri opplevd lignande....
Passet til Bjornar blei "oppbevart" ilag med kjoretoy dokumenta, og vi fikk beskjed om aa campe paa parkeringsplassen. Vi smoerte oss inn med den lille taalmodigheta vi hadde igjen og satte opp telte, laga oss mat og slappa av. Det blaaste ganske bra og de va nok en gang, NOKE kaldt..

Dagen etter var det stor misnoye i campen, vi fikk snusen i at The Adventurists ikkje hadde betalt import avgift paa kjoretoya. vi fikk ringt dei aa klaga litt over kor lang tid dei brukte, og fikk til svar att dei hadde betalt. Timane flaug og mange folk begyndte aa bli ganske forbanna, i tilegg begyndte folk aa snike i koa for aa komme seg tidligare inn i Mongolia. En som proevde aa snike blei bokstavlig talt kjefta ut av kontoret av vi andre som va foer han i koa.

Fiestaen og Suzukien som vi kjoerte med fikk papira i orden, mens vi maatte vente.. Vi fikk papira vaare i orden rett foer grensa stengte for kvelden og kjoerte ut paa steppene.



Det foerste som moette oss va noke som ligna paa et militaert omraade som vegen selfoelgelig gikk gjennom.. Men heldigvis for oss saa kom der to lokale helta paa en motorsykkel og guida oss rundt. Dei saag at vi hadde problem med bilen og trudde vi ville paa et verksted, naar vi skjonnte kor vi vart guida vart vi ganske forbanna fordi vi visste veldig godt at den fjoesnissen av en "mekaniker" ikkje ville ha den minste sjangse paa aa fikse innsproytinga vaar. vi fikk rota oss videre etter litt smaa krangling med dei lokale og satte kursen mot Olgi.

Bjornar var i dette oyeblikk so lei og frustrert att han pakka sekken og ville reise fra bilen paa stedet. Men heldigvis fikk vi overtalt han til aa proeve aa komme fram til Olgi.

Dei to tullingane som viste oss vegen proevde aa forklare oss att bilen ikkje ville komme se opp en bratt veg over eine fjellet paa veg til Olgi.

Paa veg til Olgi moette vi dei verste vegane hittil, med hjulspor paa opptil en halv meter djupe og holer store som fy faen, det gaar rett og slett ikkje an aa forklare, det MAA opplevast..
Det va vanskelig kjoering for bilen gikk berre daarligare og daarligare pga for mykje bensin. Det va rett og slett et helvette..

Vi kom til fjell passet vi maatte over og proevde foerst uten hell, (det var mellom 16 og 18 prosent helling i svingete 600m) deretter dumpa vi alt vi ikkje trengte, Dekk, jerry kanner, mat, kle. Vi pakka rett og slett kun det noedvendige og Tor og Dag gikk opp. Noke som resulterte i att Dobloen SOVIDT klarte aa komme seg over kneika..

Overnatta paa "hotell" i Olgi.