Vi fikk overnatte i en Ger, aat mat og drakk litt ol.
Bjornar skulle ikkje hoere paa Tor om aa bruke sovepose, saa han fikk ei kald natt i ei knallhard seng.
I dag har vi fundert paa ka vi skal gjere for aa komme oss til Ulan Bator. fikk ett tilbud paa 450$ for en jeep med sjaafoer, andre alternativer er fly, kjoepe en bil, buss eller haike..
No i dette aueblikk har vi slaatt oss ilag med 7 andre som ogsaa har maatta dumpa bilane sine, og vi skal leige en 10 seters buss til Ulan Batar, det vil koste oss 100$ kvar. Det er vi tilfreds med.
No venta vi berre paa att bussen skal komme og hente oss.
oss faar nok ikkje blogga igjen foer Ulan Bator.
oss savna dokke heime men no kjem oss snart heim!
Tor
Bjornar
Dag
Her kan du følge Bjørnar, Dag og Tor Martin på sin elleville ferd gjennom skandinavia, europa og til slutt sentral asia. På sine livs opplevelsestur til Mongolia. Mongol Rally 2010
søndag 29. august 2010
Olgi
Vi vakna opp utkvilte og fekk oss en dusj, noke vi alle trengte.
Vi ringte et tlfnr. til et drop off point fordi vi hadde no bestemt oss for aa dumpe bilen fordi veiane er saa daarlige og bilen gaar saa daarlig at det er rett aa slett umulig aa fortsette. synd fordi bilen er i god stand untatt feilen med innsproytinga. Det kom ei dame som snakka engelsk, en mekaniker og en mann til. Dei ville selfoelgelig proeve og fikse bilen, men daa vi fekk oversatt ka som va gale og korsn vi hadde fiksa det so fekk vi vite att det va slik han hadde tenkt aa fikse det, og dei greie ikkje aa fikse det her, men KANSKJE i Ulan Bator. Bjornar spoerte om ho hadde ID, for vi var litt skeptisk paa aa etterlate bilen der. Fordi det er mange som prover og lure folk med falske Drop of Points... Naar vi kom til drop off pointet, saag vi 5 andre bila, saa vi synst det saag greit nokk ut. droppa bilen og ga vekk resten av tinga vi ikkje trengte, og gikk derifra og tilbake til hotellet. Tor haika med Suzukien som vi he reist attmed, og Bjornar og Dag fikk haik med en ambulanse som vi moette paa veg til Olgi. Vi haika til Hovd, for der skulle det vere en slags Mongol Rally camp med dusj, varm mat og overnatting i Ger.
Vi ringte et tlfnr. til et drop off point fordi vi hadde no bestemt oss for aa dumpe bilen fordi veiane er saa daarlige og bilen gaar saa daarlig at det er rett aa slett umulig aa fortsette. synd fordi bilen er i god stand untatt feilen med innsproytinga. Det kom ei dame som snakka engelsk, en mekaniker og en mann til. Dei ville selfoelgelig proeve og fikse bilen, men daa vi fekk oversatt ka som va gale og korsn vi hadde fiksa det so fekk vi vite att det va slik han hadde tenkt aa fikse det, og dei greie ikkje aa fikse det her, men KANSKJE i Ulan Bator. Bjornar spoerte om ho hadde ID, for vi var litt skeptisk paa aa etterlate bilen der. Fordi det er mange som prover og lure folk med falske Drop of Points... Naar vi kom til drop off pointet, saag vi 5 andre bila, saa vi synst det saag greit nokk ut. droppa bilen og ga vekk resten av tinga vi ikkje trengte, og gikk derifra og tilbake til hotellet. Tor haika med Suzukien som vi he reist attmed, og Bjornar og Dag fikk haik med en ambulanse som vi moette paa veg til Olgi. Vi haika til Hovd, for der skulle det vere en slags Mongol Rally camp med dusj, varm mat og overnatting i Ger.
OSS E I MONGOLIA FOLKENS!!
oss kjem til den Mongolske grensestasjonen, nesten i ekstase for aa ha komt so langt, men det skulle fort bli en nedtur. Det va torsdag naar vi kom og folk hadde venta der i dagesvis. Vi frykta at vi matte vente til mandag med aa krysse grensa pga helgastengt..
Ditte her va ei grusom grense og krysse, ting gikk forferdelig seint og alle som jobba der va fullstendig udugelige, vi he alldri opplevd lignande....
Passet til Bjornar blei "oppbevart" ilag med kjoretoy dokumenta, og vi fikk beskjed om aa campe paa parkeringsplassen. Vi smoerte oss inn med den lille taalmodigheta vi hadde igjen og satte opp telte, laga oss mat og slappa av. Det blaaste ganske bra og de va nok en gang, NOKE kaldt..
Dagen etter var det stor misnoye i campen, vi fikk snusen i at The Adventurists ikkje hadde betalt import avgift paa kjoretoya. vi fikk ringt dei aa klaga litt over kor lang tid dei brukte, og fikk til svar att dei hadde betalt. Timane flaug og mange folk begyndte aa bli ganske forbanna, i tilegg begyndte folk aa snike i koa for aa komme seg tidligare inn i Mongolia. En som proevde aa snike blei bokstavlig talt kjefta ut av kontoret av vi andre som va foer han i koa.
Fiestaen og Suzukien som vi kjoerte med fikk papira i orden, mens vi maatte vente.. Vi fikk papira vaare i orden rett foer grensa stengte for kvelden og kjoerte ut paa steppene.
Det foerste som moette oss va noke som ligna paa et militaert omraade som vegen selfoelgelig gikk gjennom.. Men heldigvis for oss saa kom der to lokale helta paa en motorsykkel og guida oss rundt. Dei saag at vi hadde problem med bilen og trudde vi ville paa et verksted, naar vi skjonnte kor vi vart guida vart vi ganske forbanna fordi vi visste veldig godt at den fjoesnissen av en "mekaniker" ikkje ville ha den minste sjangse paa aa fikse innsproytinga vaar. vi fikk rota oss videre etter litt smaa krangling med dei lokale og satte kursen mot Olgi.
Bjornar var i dette oyeblikk so lei og frustrert att han pakka sekken og ville reise fra bilen paa stedet. Men heldigvis fikk vi overtalt han til aa proeve aa komme fram til Olgi.
Dei to tullingane som viste oss vegen proevde aa forklare oss att bilen ikkje ville komme se opp en bratt veg over eine fjellet paa veg til Olgi.
Paa veg til Olgi moette vi dei verste vegane hittil, med hjulspor paa opptil en halv meter djupe og holer store som fy faen, det gaar rett og slett ikkje an aa forklare, det MAA opplevast..
Det va vanskelig kjoering for bilen gikk berre daarligare og daarligare pga for mykje bensin. Det va rett og slett et helvette..
Vi kom til fjell passet vi maatte over og proevde foerst uten hell, (det var mellom 16 og 18 prosent helling i svingete 600m) deretter dumpa vi alt vi ikkje trengte, Dekk, jerry kanner, mat, kle. Vi pakka rett og slett kun det noedvendige og Tor og Dag gikk opp. Noke som resulterte i att Dobloen SOVIDT klarte aa komme seg over kneika..
Overnatta paa "hotell" i Olgi.
Ditte her va ei grusom grense og krysse, ting gikk forferdelig seint og alle som jobba der va fullstendig udugelige, vi he alldri opplevd lignande....
Passet til Bjornar blei "oppbevart" ilag med kjoretoy dokumenta, og vi fikk beskjed om aa campe paa parkeringsplassen. Vi smoerte oss inn med den lille taalmodigheta vi hadde igjen og satte opp telte, laga oss mat og slappa av. Det blaaste ganske bra og de va nok en gang, NOKE kaldt..
Dagen etter var det stor misnoye i campen, vi fikk snusen i at The Adventurists ikkje hadde betalt import avgift paa kjoretoya. vi fikk ringt dei aa klaga litt over kor lang tid dei brukte, og fikk til svar att dei hadde betalt. Timane flaug og mange folk begyndte aa bli ganske forbanna, i tilegg begyndte folk aa snike i koa for aa komme seg tidligare inn i Mongolia. En som proevde aa snike blei bokstavlig talt kjefta ut av kontoret av vi andre som va foer han i koa.
Fiestaen og Suzukien som vi kjoerte med fikk papira i orden, mens vi maatte vente.. Vi fikk papira vaare i orden rett foer grensa stengte for kvelden og kjoerte ut paa steppene.
Det foerste som moette oss va noke som ligna paa et militaert omraade som vegen selfoelgelig gikk gjennom.. Men heldigvis for oss saa kom der to lokale helta paa en motorsykkel og guida oss rundt. Dei saag at vi hadde problem med bilen og trudde vi ville paa et verksted, naar vi skjonnte kor vi vart guida vart vi ganske forbanna fordi vi visste veldig godt at den fjoesnissen av en "mekaniker" ikkje ville ha den minste sjangse paa aa fikse innsproytinga vaar. vi fikk rota oss videre etter litt smaa krangling med dei lokale og satte kursen mot Olgi.
Bjornar var i dette oyeblikk so lei og frustrert att han pakka sekken og ville reise fra bilen paa stedet. Men heldigvis fikk vi overtalt han til aa proeve aa komme fram til Olgi.
Dei to tullingane som viste oss vegen proevde aa forklare oss att bilen ikkje ville komme se opp en bratt veg over eine fjellet paa veg til Olgi.
Paa veg til Olgi moette vi dei verste vegane hittil, med hjulspor paa opptil en halv meter djupe og holer store som fy faen, det gaar rett og slett ikkje an aa forklare, det MAA opplevast..
Det va vanskelig kjoering for bilen gikk berre daarligare og daarligare pga for mykje bensin. Det va rett og slett et helvette..
Vi kom til fjell passet vi maatte over og proevde foerst uten hell, (det var mellom 16 og 18 prosent helling i svingete 600m) deretter dumpa vi alt vi ikkje trengte, Dekk, jerry kanner, mat, kle. Vi pakka rett og slett kun det noedvendige og Tor og Dag gikk opp. Noke som resulterte i att Dobloen SOVIDT klarte aa komme seg over kneika..
Overnatta paa "hotell" i Olgi.
Russland
Det gikk overraskande lett aa komme seg ut av kazakhstan med utgaatt visum. Grensa inn til Russland gikk ogsaa greit, Bjornar hadde daa faatt sin foerste diare!! Velkommen etter sa vi alle sammen... Vegane i Russland va kjempeflotte saa vi kjoerte fort aa gale for aa sei det slik.
Naar morket nerma seg hadde vi komt opp i Altai fjella og plutselig regna de noke meint utav ville helvette. Og plutselig rundt en sving va heile vegen full i kyr. Men heldigvis e kyrne her litt meir fornuftig i trafikken enn heime, dei stoppa fullstendig opp naar det kom en bil. hehe
Vi brukte sinnsjukt mykje bensin gjennom russland, maatte stoppe og fylle ofte, fordi vi visste ikkje kor langt det va til neste bensin stasjon, bilen blei verre og verre og vi maatte slepast igang for kvar start. Totalt sett brukte vi 320$ paa bensin i Russland..
Egentlig ikkje so mykje aa skrive om Russland, fordi vi kjoerte spent heile tia og brukte nesten ett dogn paa 100 mil.
Morgonen kom vi til grensa ut av Russland, der va mange andre lag, og selfoelgelig maatte vi vente paa att dei skulle aapne for dagen. Vi venta i ca 1,5 time. Naar vi saa kom til sjoelve kontrollen gikk det egentlig i et greit tempo.
Naar morket nerma seg hadde vi komt opp i Altai fjella og plutselig regna de noke meint utav ville helvette. Og plutselig rundt en sving va heile vegen full i kyr. Men heldigvis e kyrne her litt meir fornuftig i trafikken enn heime, dei stoppa fullstendig opp naar det kom en bil. hehe
Vi brukte sinnsjukt mykje bensin gjennom russland, maatte stoppe og fylle ofte, fordi vi visste ikkje kor langt det va til neste bensin stasjon, bilen blei verre og verre og vi maatte slepast igang for kvar start. Totalt sett brukte vi 320$ paa bensin i Russland..
Egentlig ikkje so mykje aa skrive om Russland, fordi vi kjoerte spent heile tia og brukte nesten ett dogn paa 100 mil.
Morgonen kom vi til grensa ut av Russland, der va mange andre lag, og selfoelgelig maatte vi vente paa att dei skulle aapne for dagen. Vi venta i ca 1,5 time. Naar vi saa kom til sjoelve kontrollen gikk det egentlig i et greit tempo.
Kazakhstan
Vi va to daga i almaty, der en i reisefoelget vaart blei innlagt paa sjukehus med blodig diare. uendelig masse styr da ingen snakka engelsk og han fikk tarmskylling. og sproyter med ukjent innhold som endte i en allergisk reaksjon. dagen etter gikk han rett ut av sjukehuset fordi han torte ikkje ver der lenger. stakkars Pasco.
Det andre laget vi kjoerte med hadde ei odelagt toppakning, vi rota rundt lenge for aa finne et verksted som til slutt ville ta paa seg aa skru paa en Ford.. Dagen etter reiste vi videre, med haap om at fiestaen skulle vare so lenge som mulig.
Vi kontakta den norske ambassade for aa sporre om vi kunne bruke en grenseovergang fra Leninogorsk (Ridder), vi fikk beskjed om at det va berre aa gi gass mot grensa. naar vi kom dit etter aa ha kjort 3 mil paa en grusvei, fikk vi beskjed om aa snu. vegen va vaska vekk av ei elv.
Vi snudde bilane, stoppa og bada i ei elv, aa de va noke kaldt! 10 min seinare stoppa dobloen heilt opp. Det begyndte aa bli morkt... vi fann ut at vi maatte slepe bilen tilbake til Leninogorsk. der skrudde vi paa bilen i 3-4 tima. Problemet var at dysene hadde mista signalet for aa apne. vi ringte fiat for aa sporre om raad. heile greia endte med at vi ikkje greide aa fikse det paa noke anna maate enn aa koble dysene konstant aapne, direkte paa batteriet.. Bilen gikk paa ett vis, men vi maatte ha hoegt turtall. Bilen brukte ca 2-3L paa mila etter denne "reperasjonen"
Mens vi sto der aa skrudde bil, kom selfoelgelig politiet og skulle sjaa passa vaare. Det dei ikkje oppdaga, men vi gjorde. Var at visuma vaare gikk ut om 2 tima og vi hadde en kjoretur paa 8 tima forann oss.
Vi satte oss i bilane og ga full gass mot Russland...
Det andre laget vi kjoerte med hadde ei odelagt toppakning, vi rota rundt lenge for aa finne et verksted som til slutt ville ta paa seg aa skru paa en Ford.. Dagen etter reiste vi videre, med haap om at fiestaen skulle vare so lenge som mulig.
Vi kontakta den norske ambassade for aa sporre om vi kunne bruke en grenseovergang fra Leninogorsk (Ridder), vi fikk beskjed om at det va berre aa gi gass mot grensa. naar vi kom dit etter aa ha kjort 3 mil paa en grusvei, fikk vi beskjed om aa snu. vegen va vaska vekk av ei elv.
Vi snudde bilane, stoppa og bada i ei elv, aa de va noke kaldt! 10 min seinare stoppa dobloen heilt opp. Det begyndte aa bli morkt... vi fann ut at vi maatte slepe bilen tilbake til Leninogorsk. der skrudde vi paa bilen i 3-4 tima. Problemet var at dysene hadde mista signalet for aa apne. vi ringte fiat for aa sporre om raad. heile greia endte med at vi ikkje greide aa fikse det paa noke anna maate enn aa koble dysene konstant aapne, direkte paa batteriet.. Bilen gikk paa ett vis, men vi maatte ha hoegt turtall. Bilen brukte ca 2-3L paa mila etter denne "reperasjonen"
Mens vi sto der aa skrudde bil, kom selfoelgelig politiet og skulle sjaa passa vaare. Det dei ikkje oppdaga, men vi gjorde. Var at visuma vaare gikk ut om 2 tima og vi hadde en kjoretur paa 8 tima forann oss.
Vi satte oss i bilane og ga full gass mot Russland...
lørdag 21. august 2010
Grensa til Kazakhstan og videre....
Grensa til Kazakhstan gikk knirkefritt, vi brukte 3 tima, men vi venta i over 1 time pga matpausen deira. Her ville ei grensevakt bytte telefon med Tor Martin men han sa elegant nei. Bjornar betalte en kar 10 $ for a fylle ut papira til bilen, daa dei var paa russisk. Naar vi skulle kjoere vekk fra grensa saa kom der en kar og ville proeve bilen. Heilt greit tenkte vi, og han fikk kjoere bilen ca 2-300m.
Veldig varierande vegstandard her i landet. alt i fra greitt til elendig. Vi campa i naerheita av Shymkent, Vi fann oss ei gedigen dyrkamark med en "traktorveg" paa. Det eine engelske laget, med Pascoe som sjaafoer, greidde selfoelgelig og sette fast bilen, daa han skulle proeve aa snu paa traktorvegen. Vi maatte selfoelgelig hjelpe dei laus med raa muskelkraft. Dagen etterpaa fann dei ut att dei hadde mista skiltet, og det var borte vekk. sikkert stjelt av noke tjuvpakk.
Denne natta blei Pascoe veldig daarlig og spydde/dreit fleire gonga... Vi sov godt.
Neste dag bytta Tor Martin bil med Pascoe slik at Pascoe skulle faa legge seg ned i baksetet paa bilen vaar. En kan sei at Tor Martin har faatt endel oevelse med hoegreratta bil.
Vi fortsatte paa vaar ferd mot Almaty, men kom ikkje lenger enn til quorday passet der vi bestemte oss for aa campe. Vi kjoerte videre, og paa vegen dit va vi faktisk innom Kirgisistan, der vi saag fleire store gras branna.
Etter ei stund oppdaga Tor Martin og Daniel at takgrinda paa fiaten bokstavlig talt holdt paa og ramle av. Fekk stoppa Bjornar og sjekka ut saken, 3 av 4 boltar som holdt den fast til taket var knekt rett av pga all ristinga som foelge av dei daarlige vegane. Bjornar vart lettare irritert og smaastressa. Bestemte ganske kjapt att vi reiv den av, stappa resten av tinga inn i bilen og kjoerte videre foer det vart for moerkt.
Som foelge av dette saa vart det en heilt ny opplevelse og kjoere fiaten. De virka som en heilt anna bil etter att vi fikk av alt paa taket, den gaar fortare, braaka mindre og bruka mindre bensin. saa med andre ord e vi egentlig glad for aa bli kvitt det som va paa taket.
Vi kom fram til Almaty der vi rota rundt etter et billig hotell, sia ditta e den dyraste byen vi he voer i paa lenge. Hotell Turkistan blei valgt ut som beste hotell i forhold til pris. Her er det mange lag som har oedelagt bilane sine pga dei daarlige vegane. Vi derimot he ikkje oedelagt noke (anna enn takgrinda) og ett dekk som lek litt luft.
1 time etter vi kom paa hotellet saa begyndte Pascoe aa drite blod, vi blei fort enige om aa ringe en lege. Men lite visste vi om att det kom en ambulanse og tok han med til ett sjukehus, med ELENDIG standard og ingen som kunne engelsk. Han fikk penicilin og tarmskylling ( av vaskekjerringa ) noke han IKKJE likte. Han skreiv seg ut etter 1 doegn fordi han visste ikkje ka dei ga han og han va redd for si eiga sikkerheit. Ingen av oss kunne vere der ilag med han og legane ville holde han der i 1 veke. Men utrulig nok so he han faktisk komt se, og he hatt dialog med lege i England, som sei han berre kan fortsette. Stakkars Pascoe, han va berre tima i fra aa reise heimatt til England. Det andre Engelske laget som vi reiser med he faatt motorhavari, men dei kunne fikse det paa 1 doegn. Toppakning og ny kam og diverse for den nette sum av 150 $. I dag skal vi reise mot Semey, vi he tenkt aa bruke 4 daga til den Russiske grensa pga visuma vaare. Vi he mildt sagt ett hav av tid.
Fra no av blir det for det meste camping resten av turen. Vi he i tillegg blitt fortalt av arrangoeren at vi kan vente oss kjempelange forsinkelsa, pga snoev og daarlig internett forbindelse paa grensekontrollen. Det vil sei at vi maa stresse gjennom Russland for aa komme oss til grensa. Det er lag som har venta i dagesvis.
Veldig varierande vegstandard her i landet. alt i fra greitt til elendig. Vi campa i naerheita av Shymkent, Vi fann oss ei gedigen dyrkamark med en "traktorveg" paa. Det eine engelske laget, med Pascoe som sjaafoer, greidde selfoelgelig og sette fast bilen, daa han skulle proeve aa snu paa traktorvegen. Vi maatte selfoelgelig hjelpe dei laus med raa muskelkraft. Dagen etterpaa fann dei ut att dei hadde mista skiltet, og det var borte vekk. sikkert stjelt av noke tjuvpakk.
Denne natta blei Pascoe veldig daarlig og spydde/dreit fleire gonga... Vi sov godt.
Neste dag bytta Tor Martin bil med Pascoe slik at Pascoe skulle faa legge seg ned i baksetet paa bilen vaar. En kan sei at Tor Martin har faatt endel oevelse med hoegreratta bil.
Vi fortsatte paa vaar ferd mot Almaty, men kom ikkje lenger enn til quorday passet der vi bestemte oss for aa campe. Vi kjoerte videre, og paa vegen dit va vi faktisk innom Kirgisistan, der vi saag fleire store gras branna.
Etter ei stund oppdaga Tor Martin og Daniel at takgrinda paa fiaten bokstavlig talt holdt paa og ramle av. Fekk stoppa Bjornar og sjekka ut saken, 3 av 4 boltar som holdt den fast til taket var knekt rett av pga all ristinga som foelge av dei daarlige vegane. Bjornar vart lettare irritert og smaastressa. Bestemte ganske kjapt att vi reiv den av, stappa resten av tinga inn i bilen og kjoerte videre foer det vart for moerkt.
Som foelge av dette saa vart det en heilt ny opplevelse og kjoere fiaten. De virka som en heilt anna bil etter att vi fikk av alt paa taket, den gaar fortare, braaka mindre og bruka mindre bensin. saa med andre ord e vi egentlig glad for aa bli kvitt det som va paa taket.
Vi kom fram til Almaty der vi rota rundt etter et billig hotell, sia ditta e den dyraste byen vi he voer i paa lenge. Hotell Turkistan blei valgt ut som beste hotell i forhold til pris. Her er det mange lag som har oedelagt bilane sine pga dei daarlige vegane. Vi derimot he ikkje oedelagt noke (anna enn takgrinda) og ett dekk som lek litt luft.
1 time etter vi kom paa hotellet saa begyndte Pascoe aa drite blod, vi blei fort enige om aa ringe en lege. Men lite visste vi om att det kom en ambulanse og tok han med til ett sjukehus, med ELENDIG standard og ingen som kunne engelsk. Han fikk penicilin og tarmskylling ( av vaskekjerringa ) noke han IKKJE likte. Han skreiv seg ut etter 1 doegn fordi han visste ikkje ka dei ga han og han va redd for si eiga sikkerheit. Ingen av oss kunne vere der ilag med han og legane ville holde han der i 1 veke. Men utrulig nok so he han faktisk komt se, og he hatt dialog med lege i England, som sei han berre kan fortsette. Stakkars Pascoe, han va berre tima i fra aa reise heimatt til England. Det andre Engelske laget som vi reiser med he faatt motorhavari, men dei kunne fikse det paa 1 doegn. Toppakning og ny kam og diverse for den nette sum av 150 $. I dag skal vi reise mot Semey, vi he tenkt aa bruke 4 daga til den Russiske grensa pga visuma vaare. Vi he mildt sagt ett hav av tid.
Fra no av blir det for det meste camping resten av turen. Vi he i tillegg blitt fortalt av arrangoeren at vi kan vente oss kjempelange forsinkelsa, pga snoev og daarlig internett forbindelse paa grensekontrollen. Det vil sei at vi maa stresse gjennom Russland for aa komme oss til grensa. Det er lag som har venta i dagesvis.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)